Jeg hadde planlagt å holde en russeblogg, noe jeg ikke kommer til å klare.

Helga har gått i:

* Russedåp
* Kick-Off
* Øving på muntlig høring
* Bursdager
* Jobb
* Venner

Jeg må bare få si dere en ting før jeg går å legger meg. JEG HATER HISTORIE.
Jeg bryr meg ikke litt om når NATO ble opprettet, eller hvorfor Cubakrisen ble til. Så at jeg må lese 4 kapitler jeg ikke bryr meg litt om en gang er VONDT. Det brenner i kroppen min.

Hvis jeg ikke består den muntlige prøven i morgen tidlig går jeg å henger meg, så jeg håper alle som leser dette i morgen tidlig håper sammen med meg at jeg får om FN og den kalde krig. Takk for det.

Forresten, i morgen får dere se kjekke bilder av Jåttå-russen (:

Gled dere.

Jeg kom til å tenke på hva jeg har mistet som var meg kjær, og det var ikke noe å tenke på i det hele tatt. En stemme jeg har hatt i hodet siden han dødde i 2008, et smil som brenner seg inn i hjernen min. PER VESTBØ REILSTAD.

Den dagen jeg fikk høre om ulykken ødela meg helt, jeg var knust i måneder, og klarer enda ikke å legge det fra meg. Jeg ber til Gud hver dag om at han skal ha det bra. Jeg ser på bildet på veggen på rommet mitt av verdens søteste gutt, hver dag før jeg legger meg. Jeg er knust.

Per var en god venn, vi snakket mye sammen og jeg husker, bedre enn noe annet, det siste han sa til meg:
ME SNAKKES PÅ MANDAG NINA.
Men, NEI, det gjorde vi aldri, vi snakket aldri mer enn det.

Lørdag 24. Mai 2008, skjedde det verste en kan tenke seg, Per skulle i butikken, og tok traktoren sin ned til Kaien hvor butikken lå. Gutten på 17 år, mistet kontroll over traktoren. Han landet på bakken med traktoren over seg og døde momentant. En gutt som spredde glede, en gutt som alltid hadde et smil rundt munnen og snakket med alle. Uansett om han likte dem eller ei, en gutt som elsket livet. En gutt som ikke hadde trengt å død den lørdagen, den gutten mistet livet. Mistet livet for det aldri var en regel å bruke “bilbelte” i traktoren.

Jeg savner deg, hver dag. Og savnet blir bare større.

Vi vil aldri glemme deg Per.

Jeg var ganske sur når jeg innså at jeg aldri kom meg til Trondheim sist helg. Det var noe jeg hadde gledet meg til i flere måneder, eller kanskje 2 måneder. Uansett, poenget mitt er at jeg satt oppe til klokken var 02.30 på torsdagsnatt eller natt til fredag, og våknet klokken 05.00 i tilfelle flyet mitt plutselig skulle gå. Skuffelsen ble bare større og større, og når jeg kom på jobb på lørdag, var det bare å innse at den tåpelige vulkanen hadde ødelagt helgen min. Takk for det.

Russebuksemekkingen ga jeg til Ann Helen, mens jeg tok oppvasken fikk hun i oppgave å skrive og tegne på russebuksa. Håper den blir som jeg hadde sett for meg, perfekt!! (:

Hemma vulkanutbrudd.

Nå er jeg klar for russetida som begynner på fredag. woohoo!!!! :D:D

Et ferdig bilde av buksa kommer forhåpentligvis på torsdag :D

Jeg sliter, det er ikke noe stort. Det er russebuksa mi. Jeg er litt redd for å ikke bli ferdig. Wææ. Men min kjære Ann Helen, lover at den blir ferdig.
Gleder meg (: Dere får bilde når jeg kommer hjem!

Det er kjekt å se at så mange gidder å gå innom her selv om jeg ikke har oppdatert på en uke.
Det som er, er at jeg nå ikke kommer til å blogge mer dette skoleåret, eller vi får se. Jeg har ihvetfall ikke tid og må tenke på ting som er viktigere enn å la verden få vite om mine meninger og mine hverdager.

Ikke fortvil, en dag kommer jeg sterkere tilbake.

Snakkes.

Jeg er ferdig med å blogge… for nå.

Denne vinterferien har vært awesome. Jeg har storkost meg i trekket i Østerrike og gjort noe jeg elsker… stått på slalom. Det finnes ikke noe bedre enn å reise til en plass der fjellene er høye, bakkene er utfordrende og hoppende skremmende, for å ikke glemme at heisene går sikkert 1000 meter over bakken. Det var ubeskrivelig gøy.

Tusen takk Jone som gadd å betale og dra med seg meg og lillbror til Østerrike slik at vi også skulle få oppleve noe annet en Ålsheia i Sirdal, som virker som en taper bakke etter dette. TUSEN TAKK!! Evig takknemelig.

Jeg tror det blir for kjedelig om dere skal få høre dag for dag referat, så jeg lar bildene snakke for seg selv. (Siden jeg for det meste var bak kameraet er det mest bilder av guttene)

ENJOY.

Vegard etter MANGE timer på fly. Flyplassen i Zürich (Sveits)

Day 1. (Fra vi kjørte hjemmefra til vi var på hotellrommet tok 13.5 timer)

Outfitt Day 1. (På vei til Ørjan og Mats)

Day 2. (Første dag i trekket. Vårt første syn av naturen/fjellene i St.Anton)

Day 2. (Vegard klar for å sette utfor)

Day 2. (Family 1. Siv, Ørjan, Kjell Inge og Mats)

Day 2. (Ørjan)

Day 2. (Mats med en gedigen hamburger)

Day 2. (Vegard med samme store burgeren)

Day 2. (Samme burger igjen på Ørjan. Jone i bakgrunnen)

Day 3. (Gondolen. Gikk sykt høyt!!)

Day 3. (Ørjan)

Day 3. (Vegard)

Day 3. (Lunch time. Mats og Ørjan)

Day 3. (Vegard, sliten etter en lang dag i trekket)

Day 4. (Mats)

Day 4. (Meg. Veldig vondt i beina, men klar for nok en runde.)

Day 4. (Utrolig fin Natur)

Day 4. (Gondolen.)

Kommer mer litt seinere. Nå må jeg hente min bestevenn Kristine :D:D

Det er awesome her da. Jeg stor koser meg, er skikkelig sliten da. Kjenner kroppen har faatt gaatt gjennom masse her nede. En skikkelig trökk. Men utrolig kjekt er det.

Trekket er awesome. Lover dere, du har ikke opplevd herligere omraader enn de vi har her nede. I just love it.

Jeg, Vegard, Örjan og Mats koser oss om kveldene, med kosrtspill og musikk. Afterski er kjekt, veldig masse folk da, men hva er vell ikke en bar med god musikk uten folk?

Naa maa jeg stikke. Dere faar en skikkelig oppdatering naar jeg kommer hjem paa Söndag!!

Enjoy ferien (:

God natt.

Pc’en må være med siden innlevering i Historie er etter vinterferie uken  og særemne den 05.03.10. Jeg er så heldig.

Tenk hvis jeg har glemt noe viktig. Trenger jeg ekstra sko, har jeg glemt superundertøy eller skisko. WTF. Jeg stresser nå! Snakkes mine kjære (:

- Nina som reiser til Østerrike om 4 timer :D

HVA SKAL DU I VINTERFERIEN?